onsdag 11. mars 2009
kl.
04:52
|
Språkfamilier
Når en ser på det Europeiske språket opp gjennom tidene, finner en flere fellestrekk. Dette har med at forskjellige språkfamilier dominerer forskjellige deler av kontinenter og verden. Det er ikke vanskelig å høre at Tsjekkisk og Norsk ikke har mye til felles, dette kommer fra at de ikke er på samme grein, men allikevel har de samme stamme. Både Norsk og Tsjekkisk stammer fra det indoeuropeiske språket. Det kan sammenlignes med at de er firmenninger, og dermed har samme tippoldefar; Indoeuropeisk. Fra Indoeuropeisk deles språket inn i to hovedgrupper; Kentum- og satemspråk. I korte trekk er forskjellen mellom Kentum og Satem måten en skriver og utaler på, et godt eksempel er forskjellen mellom å skrive ”K” og ”IC”.
Eksempler på forskjellige språk som har utviklet seg fra Kentum stammen, er Irsk, Italiensk og Norsk. Derimot kommer Kurdisk, Ukrainsk og Tsjekkisk fra Satem delen av det Indoeuropeiske stammen.
Videre deler vi språket inn i mindre soner, som omgir et område, for eksempel romanske språk, som Spansk, Italiensk, Fransk, Portugisisk og Rumensk. Det Norske språket tilhører det Germanske området. Språkene i denne greinen, stammer alle fra urgermansk, som ble talt av det germanske folk, som levde i siste halvdelen av tusenåret før Kristis fødsel (Jernalderens Nord-Europa).
De germanske språkene har visse særtrekk og felles utviklinger i forhold til andre indoeuropeiske språk. Et av de mest tydelige trekkene er at språkene har hatt en stor forandring når det kommer til konsonantsystemet, og trykkaksent på første stavelse. Grammatikken er i visse stadier forenklet når det sammenlignes med andre språk fra andre familier. Konsonant endring er også noe som er mer eller mindre særegent for de germanske språkene (å finne – fant – funnet).
Bøyningsformen av sterke og svake verb har paralleller i det baltiske språket. Setningsoppbyggingen er også ganske ulik andre språk i den indoeuropeiske stammen, dette kommer av at språket var sterkt påvirket av latin og keltisk i romertiden. Dette har hatt betydning med at setningsoppbyggingen er blir forenklet, og for andre morsmål kan det virkes forkortet.
Urspråkets etterkommere kan karakteriseres av særegne trekk, som konsonantbytte. Språket utviklet seg så videre til å dele seg inn i forskjellige områder, nord-, øst- og vestgermansk. Gammelnorsk, norrønt, Dansk og Islandsk er eksempler på språk som har utviklet seg i det Nordgermanske språket.
Senere utvikling av det norske språket har vært gjennom den lange tiden Norge var under Danmark. Låneord og reformer har utviklet språket i den retningen det går i dag. Også påvirkning fra nynorsk, har vært med på å utforme språket. Gjennom de neste århundrene vil mest trolig språket bare bli mer og mer ulike grammatisk, men få flere og flere låneord fra fremmedspråk, hovedsakelig engelsk.
Killder:
http://www.veneti.info/en/articles/popular-scientiffic/79-satemkentum-iick
http://snl.no/germanske_språk
http://www.ordnett.no/illustrations/IndoEuroTreLarge.jpg
Når en ser på det Europeiske språket opp gjennom tidene, finner en flere fellestrekk. Dette har med at forskjellige språkfamilier dominerer forskjellige deler av kontinenter og verden. Det er ikke vanskelig å høre at Tsjekkisk og Norsk ikke har mye til felles, dette kommer fra at de ikke er på samme grein, men allikevel har de samme stamme. Både Norsk og Tsjekkisk stammer fra det indoeuropeiske språket. Det kan sammenlignes med at de er firmenninger, og dermed har samme tippoldefar; Indoeuropeisk. Fra Indoeuropeisk deles språket inn i to hovedgrupper; Kentum- og satemspråk. I korte trekk er forskjellen mellom Kentum og Satem måten en skriver og utaler på, et godt eksempel er forskjellen mellom å skrive ”K” og ”IC”.
Eksempler på forskjellige språk som har utviklet seg fra Kentum stammen, er Irsk, Italiensk og Norsk. Derimot kommer Kurdisk, Ukrainsk og Tsjekkisk fra Satem delen av det Indoeuropeiske stammen.
Videre deler vi språket inn i mindre soner, som omgir et område, for eksempel romanske språk, som Spansk, Italiensk, Fransk, Portugisisk og Rumensk. Det Norske språket tilhører det Germanske området. Språkene i denne greinen, stammer alle fra urgermansk, som ble talt av det germanske folk, som levde i siste halvdelen av tusenåret før Kristis fødsel (Jernalderens Nord-Europa).
De germanske språkene har visse særtrekk og felles utviklinger i forhold til andre indoeuropeiske språk. Et av de mest tydelige trekkene er at språkene har hatt en stor forandring når det kommer til konsonantsystemet, og trykkaksent på første stavelse. Grammatikken er i visse stadier forenklet når det sammenlignes med andre språk fra andre familier. Konsonant endring er også noe som er mer eller mindre særegent for de germanske språkene (å finne – fant – funnet).
Bøyningsformen av sterke og svake verb har paralleller i det baltiske språket. Setningsoppbyggingen er også ganske ulik andre språk i den indoeuropeiske stammen, dette kommer av at språket var sterkt påvirket av latin og keltisk i romertiden. Dette har hatt betydning med at setningsoppbyggingen er blir forenklet, og for andre morsmål kan det virkes forkortet.
Urspråkets etterkommere kan karakteriseres av særegne trekk, som konsonantbytte. Språket utviklet seg så videre til å dele seg inn i forskjellige områder, nord-, øst- og vestgermansk. Gammelnorsk, norrønt, Dansk og Islandsk er eksempler på språk som har utviklet seg i det Nordgermanske språket.
Senere utvikling av det norske språket har vært gjennom den lange tiden Norge var under Danmark. Låneord og reformer har utviklet språket i den retningen det går i dag. Også påvirkning fra nynorsk, har vært med på å utforme språket. Gjennom de neste århundrene vil mest trolig språket bare bli mer og mer ulike grammatisk, men få flere og flere låneord fra fremmedspråk, hovedsakelig engelsk.
Killder:
http://www.veneti.info/en/articles/popular-scientiffic/79-satemkentum-iick
http://snl.no/germanske_språk
http://www.ordnett.no/illustrations/IndoEuroTreLarge.jpg
Lagt inn av
Benjamin
